Grid Arendal sitt 20 årsjubileum har igjen vist at det finnes et solid internasjonalt kompetansemiljø i Arendal, et miljø som har mye å by på overfor sine klimapartnere, og som kan benyttes i enda større grad av det offentlige i sitt plan- og utviklingsarbeid.
Vi må være stolte av kompetansemiljøet og løfte det frem!
Satsing på klima og miljø
Hvordan skal vi greie å snu den negative utviklingen og sikre miljøet vårt for fremtiden. For Høyre er det to viktige satsingsområder. For det første må vi sette av midler til forskning og utvikling av ny teknologi som reduserer utslippene i forhold til dagens nivå. Det må være en langsiktig plan som skaper forutsigbarhet for de miljøene som skal satse på dette. Klimasatsing kan også være et satsingsområde for oljefondet.
For det andre må det lages en bevisst og tydelig strategi for økt produksjon av fornybar energi. Vi må starte opp igjen arbeidet med det grønne sertifikatmarkedet, noe som har stoppet opp under den rødgrønne regjeringen, vi må gi belønning til de som vil satse på vind- og småkraft, og vi må fornye de gamle vannkraftverkene slik at vi kan ta ut full effekt. Behandlingen av søknader om konsesjon for mikro- og minikraftverk må overføres til kommunene for å få en langt raskere behandling enn i dag.
Agder best i Norge, Norge best i Europa
Det aktive og solide kompetansemiljøet som finnes på Sørlandet må løftes frem og synliggjøres. Her snakkes det ikke bare om klima, her gjøres det noe med det! Norge har gode muligheter til å bli den ledende nasjonen i Europa på fornybar energi, og Agder må få en naturlig plass i en slik utvikling.
Vi skal satse på miljø, og vi skal satse på Agder!
lørdag 22. august 2009
Kampen mot katastrofene
Vi har vunnet første runde - vi er lovet slepebåtberedskap. Nå må vi se på det som skjer i forkant av en katastrofe. Forebygging av ulykker vil være den beste kamp mot slike miljøkatastrofer som vi har opplevd nå.
Forebygging
Jeg mener det nå er viktig at vi politisk krever en gjennomgang av alle rutiner omkring kysttrafikken. Hva er den gjennomgående utfordringen ved de siste års miljøkatatrofer og nestemiljøkatatrofer langs kysten vår? Hvor kan vi sette inn ressursene for å sikre at det skjer færre slike ulykker? Mauritz S. Mortensen hadde et spennende innspill i et avisinnlegg forrige uke. Burde vi se på hele bruken av los langs kysten vår? Kan vi ved større bruk av los unngå flere ulykker er jo det et flott forebyggende tiltak. Ikke bare kan det hindre miljøkatastrofer, det vil også gi økt trygghet for de som ferdes på sjøen både i store og små båter!
Båttrafikken langs kysten vår er en viktig transportkorridor. Nå må vi finne de gode løsningene!
Ettervern
Slepebåt, lenseutstyr og kompetente mannskaper i beredsskap er avgjørende når katastrofene skjer. I forbindelse med plassering av slepebåtberedskap på Sørlandet, er det viktig at kommuner og fylkeskommuner nå innleder en dialog med staten om hva som skal etableres rundt en slik base. Den nye havna i Eydehavn kan for meg se ut som en glimrende plassering, og da må alle forvaltningsnivåene delta i planlegging og gjennomføring. Hva trengs av infrastruktur for å sikre hurtig assistanse? Hva må en gjøre for å sikre at slepebåtmannskap, brannvesen, politi og andre medarbeidere er oppdatert og kan gi best mulig hjelp? Er staten klar til å betale for alt dette?
Nå må vi samle oss i det politiske miljø på tvers av partigrensene og kreve at plasseringen av ny slepebåtberedskap på Sørlandet blir et pilotprosjekt på fremtidens beredskapspunkter.
Forutsigbarhet
Det har vært en lang kamp for å få hjelp i beredskapsopptrappingen. Etter en ny ulykke, og i valgkampinnspurten kom det. Er dette troverdig satsing på forebyggende beredskap? Kan vi satse omkring dette? Det skal vi følge opp. Satsing på forebygging og beredskap må komme som en del av langsiktige planer med solid politisk ryggdekning - ikke som et valgkampstunt der en ulykke brukes for å vinne politisk støtte.
Forebygging
Jeg mener det nå er viktig at vi politisk krever en gjennomgang av alle rutiner omkring kysttrafikken. Hva er den gjennomgående utfordringen ved de siste års miljøkatatrofer og nestemiljøkatatrofer langs kysten vår? Hvor kan vi sette inn ressursene for å sikre at det skjer færre slike ulykker? Mauritz S. Mortensen hadde et spennende innspill i et avisinnlegg forrige uke. Burde vi se på hele bruken av los langs kysten vår? Kan vi ved større bruk av los unngå flere ulykker er jo det et flott forebyggende tiltak. Ikke bare kan det hindre miljøkatastrofer, det vil også gi økt trygghet for de som ferdes på sjøen både i store og små båter!
Båttrafikken langs kysten vår er en viktig transportkorridor. Nå må vi finne de gode løsningene!
Ettervern
Slepebåt, lenseutstyr og kompetente mannskaper i beredsskap er avgjørende når katastrofene skjer. I forbindelse med plassering av slepebåtberedskap på Sørlandet, er det viktig at kommuner og fylkeskommuner nå innleder en dialog med staten om hva som skal etableres rundt en slik base. Den nye havna i Eydehavn kan for meg se ut som en glimrende plassering, og da må alle forvaltningsnivåene delta i planlegging og gjennomføring. Hva trengs av infrastruktur for å sikre hurtig assistanse? Hva må en gjøre for å sikre at slepebåtmannskap, brannvesen, politi og andre medarbeidere er oppdatert og kan gi best mulig hjelp? Er staten klar til å betale for alt dette?
Nå må vi samle oss i det politiske miljø på tvers av partigrensene og kreve at plasseringen av ny slepebåtberedskap på Sørlandet blir et pilotprosjekt på fremtidens beredskapspunkter.
Forutsigbarhet
Det har vært en lang kamp for å få hjelp i beredskapsopptrappingen. Etter en ny ulykke, og i valgkampinnspurten kom det. Er dette troverdig satsing på forebyggende beredskap? Kan vi satse omkring dette? Det skal vi følge opp. Satsing på forebygging og beredskap må komme som en del av langsiktige planer med solid politisk ryggdekning - ikke som et valgkampstunt der en ulykke brukes for å vinne politisk støtte.
Trygghet i uniform
Trygghet er en god følelse. Når så mange i dag uttrykker mangel på trygghet, er det vi som politikere som må gripe fatt i dette. I vår landsdel, der innbyggertallet flerdobles på sommeren, føler ikke folk trygghet når det gjelder politiets assistanse. Slik kan det ikke være.
Avslutt krangelen - få mere politi!
Den politiske debatten omkring ressurser til politiet har i stor grad dreid seg om hvem som har økt mest. Dette er jo en helt håpløs debatt. Hverdagen forteller oss at det er for lite politi tilgjengelig når det trengs. Da må vi sette oss ned og si: hvor mye trenger vi, og hvordan kan vi få det til? På Agder må vi finne ut hva som trengs, og så må vi starte kampen for å få det på plass. Dette dreier seg ikke om prosentvis økning, det dreier seg om trygghetsfølelsen til folk. Det er ingen tvil om at dette er en av de viktige sakene kommende stortingsperiode. Over hele landet er det et skrik om mere politi tilgjengelig. Det må vi ta på alvor!
Sommeraktiviteten må ivaretas!
I tillegg til det generelle behovet for flere ressurser til politiet, er det også helt klart at Sørlandet må tilgodeses i større grad ved fordeling av ressurser internt i politiet. De ressurser vi får tildelt gjenspeiler på ingen måte den økte befolkningen vi har på sommeren. Modellen for fordeling av midlene er helt sikkert ikke enkel, men det er åpennbart at når en to-, tre- og firedobler befolkningen de forskjellige stedene på Sørlandet om sommeren, så må det følge ressurser med!
Avslutt krangelen - få mere politi!
Den politiske debatten omkring ressurser til politiet har i stor grad dreid seg om hvem som har økt mest. Dette er jo en helt håpløs debatt. Hverdagen forteller oss at det er for lite politi tilgjengelig når det trengs. Da må vi sette oss ned og si: hvor mye trenger vi, og hvordan kan vi få det til? På Agder må vi finne ut hva som trengs, og så må vi starte kampen for å få det på plass. Dette dreier seg ikke om prosentvis økning, det dreier seg om trygghetsfølelsen til folk. Det er ingen tvil om at dette er en av de viktige sakene kommende stortingsperiode. Over hele landet er det et skrik om mere politi tilgjengelig. Det må vi ta på alvor!
Sommeraktiviteten må ivaretas!
I tillegg til det generelle behovet for flere ressurser til politiet, er det også helt klart at Sørlandet må tilgodeses i større grad ved fordeling av ressurser internt i politiet. De ressurser vi får tildelt gjenspeiler på ingen måte den økte befolkningen vi har på sommeren. Modellen for fordeling av midlene er helt sikkert ikke enkel, men det er åpennbart at når en to-, tre- og firedobler befolkningen de forskjellige stedene på Sørlandet om sommeren, så må det følge ressurser med!
tirsdag 7. juli 2009
Ta landbruket på alvor
Landbruket trenger politikernes oppmerksomhet, Vi kan ikke fortsette med en situasjon der så mange gir opp, der neste generasjon ikke vil ta over. Oddvar Bjørkås, leder i Aust-Agder Bonde- og småbrukarlag setter ord på det i Agderposten i går.
Gårdbruker på si
Størsteparten av medlemmene i Bonde- og småbrukarlaget har et arbeid ved siden av driften av gården. Dette er jo i seg selv ikke noe problem. Utfordringen kommer når betingelser blir så mye bedre i den faste stillingen utenom gården, og rammene for å forvalte jorda ikke blir bedre. Da forstår jeg at det er fristende å legge ned. Mange bønder i dag driver ren veldedighet og dugnad for samfunnet med å holde kulturlandskapet i hevd. En kan ikke forvente at noen skal investere og binde seg til dyrehold for samfunnets skyld uten å få noe igjen for det.
Nye tanker må til
Jeg ser at ingen har greid å komme med den gode skissen til hva som skal gjøres. Bjørkås mener at ikke engang den rødgrønne regjeringen med landbrukets eget parti som en av aktørene greier å hjelpe.
Jeg synes det er positivt når Bjørkås åpner for dialog om nye ordninger. Nåværende landbruksoppgjør er ikke tilfredsstillende og slettes ikke målrettet nok. En må sette seg noen mål for hva en som samfunn vil ha produsert og forvaltet i landbruket. Deretter må en se hva som skal til for å nå disse målene fordelt utover i landet. Dersom det skal produseres gris, og Sørlandet har dårligere konkurransevilkår for det, ja da må det settes inn tiltak for å opprettholde den produksjonen. Selv har jeg flere ganger tatt til orde for en ordning der en får betalt dersom en holder for eksempel kulturlandskapet i hevd. Dersom en ikke gjør det, får en heller ikke støtte. Kanskje kunne det bli et krav om å låne ut jorda til noen som ville dersom en ikke gjør noe med det selv?
Noen vil
Tilskuddsordningene virker i dag til og med mot sin hensikt. I Valle er det mange sauebønder som er i ferd med å gi opp. De har relativt få dyr, og det er vanskelig å få økonomi i det. Spesielt er regnestykket dårlig når en ser på at en blir bundet til å være hjemme hele vinteren. Ordfører Bjørgulf S. Lund fra Høyre har derfor kalt inn til folkemøte og fått kommunestyret med på en satsing: Vi skal sikre fortsatt sauedrift i Valle. Vi skal holde kulturlandskapet i hevd. Vi starter en fellesfjøs for 3000 sauer! Da kan vi skifte på eller ansette vakt og tilsyn om vinteren, og så bruker vi egen grunn til beite på vår og høst. Jo, dette var det mange som var positive til, men det oppstod ett problem. Dersom bøndene setter sauene sine under samme tak som andre med sauer, mister alle store tilskudd! Slikt blir det ikke satsing av!
Da spør jeg: Hva var hensikten med tilskuddet? Var det ikke at det skulle være kjøttproduksjon av sau, og at kulturlandskapet skulle holdes i hevd? Var det ikke at store verdifulle ressurser skulle utnyttes? Eller var det at flere skulle drive med få dyr i gamle fjøs helt til de ikke vil mere?
Høyre tar utfordringen fra Bjørkås og mange andre i landbruket – vi vil se på en ny ordning for landbruksoppgjøret. Vi vil ikke fjerne støtten, men gjøre den mer målrettet! Vi vil finne de gode tilskudds- og skatterammene som gjør det attraktivt å drive videre for både små og store enheter! Vi skal jammen ta landbruket på alvor!
Gårdbruker på si
Størsteparten av medlemmene i Bonde- og småbrukarlaget har et arbeid ved siden av driften av gården. Dette er jo i seg selv ikke noe problem. Utfordringen kommer når betingelser blir så mye bedre i den faste stillingen utenom gården, og rammene for å forvalte jorda ikke blir bedre. Da forstår jeg at det er fristende å legge ned. Mange bønder i dag driver ren veldedighet og dugnad for samfunnet med å holde kulturlandskapet i hevd. En kan ikke forvente at noen skal investere og binde seg til dyrehold for samfunnets skyld uten å få noe igjen for det.
Nye tanker må til
Jeg ser at ingen har greid å komme med den gode skissen til hva som skal gjøres. Bjørkås mener at ikke engang den rødgrønne regjeringen med landbrukets eget parti som en av aktørene greier å hjelpe.
Jeg synes det er positivt når Bjørkås åpner for dialog om nye ordninger. Nåværende landbruksoppgjør er ikke tilfredsstillende og slettes ikke målrettet nok. En må sette seg noen mål for hva en som samfunn vil ha produsert og forvaltet i landbruket. Deretter må en se hva som skal til for å nå disse målene fordelt utover i landet. Dersom det skal produseres gris, og Sørlandet har dårligere konkurransevilkår for det, ja da må det settes inn tiltak for å opprettholde den produksjonen. Selv har jeg flere ganger tatt til orde for en ordning der en får betalt dersom en holder for eksempel kulturlandskapet i hevd. Dersom en ikke gjør det, får en heller ikke støtte. Kanskje kunne det bli et krav om å låne ut jorda til noen som ville dersom en ikke gjør noe med det selv?
Noen vil
Tilskuddsordningene virker i dag til og med mot sin hensikt. I Valle er det mange sauebønder som er i ferd med å gi opp. De har relativt få dyr, og det er vanskelig å få økonomi i det. Spesielt er regnestykket dårlig når en ser på at en blir bundet til å være hjemme hele vinteren. Ordfører Bjørgulf S. Lund fra Høyre har derfor kalt inn til folkemøte og fått kommunestyret med på en satsing: Vi skal sikre fortsatt sauedrift i Valle. Vi skal holde kulturlandskapet i hevd. Vi starter en fellesfjøs for 3000 sauer! Da kan vi skifte på eller ansette vakt og tilsyn om vinteren, og så bruker vi egen grunn til beite på vår og høst. Jo, dette var det mange som var positive til, men det oppstod ett problem. Dersom bøndene setter sauene sine under samme tak som andre med sauer, mister alle store tilskudd! Slikt blir det ikke satsing av!
Da spør jeg: Hva var hensikten med tilskuddet? Var det ikke at det skulle være kjøttproduksjon av sau, og at kulturlandskapet skulle holdes i hevd? Var det ikke at store verdifulle ressurser skulle utnyttes? Eller var det at flere skulle drive med få dyr i gamle fjøs helt til de ikke vil mere?
Høyre tar utfordringen fra Bjørkås og mange andre i landbruket – vi vil se på en ny ordning for landbruksoppgjøret. Vi vil ikke fjerne støtten, men gjøre den mer målrettet! Vi vil finne de gode tilskudds- og skatterammene som gjør det attraktivt å drive videre for både små og store enheter! Vi skal jammen ta landbruket på alvor!
Regjeringens forakt for lokalt selvstyre!
Regjeringen strammer inn plan- og bygningsloven for å sikre allemannsretten. Allemannsretten har imidlertid aldri vært holdt bedre i hevd en nå! I tillegg legges hele grunnlaget for håndhevingen ut til høring i ferien - når kommunestyrene ikke kan behandle det. Total forakt for det lokale selvstyret!
Hvem vet best?
Regjeringens endringer i plan- og bygningsloven er nå blitt kritisert av den politiske ledelsen i kommunene uansett politisk ståsted. Ordførerne ser hvordan dette fratar kommunestyrene muligheten til å håndtere utviklingen av sin kommune på en god måte. Trykket på boligbygging er stort, og kommunene er aktive og dyktige i planleggingen av dette. Fortetting noen steder for å bevare andre, bygging langs kollektivakser, tilgang til infrastruktur. Nå sier altså regjeringen at det ikke finnes lokale politikere med nok innsyn og interesse av å bevare nærmiljøet til at de kan behandle dette selv. Kunnskapen om hvordan dette skal gjøres ligger i Oslo! De vet om det er riktig at fru Fredriksen får endret på huset sitt, eller om sønnen kan få bygge på eiendommen. De vet hvordan dette påvirker allemannsretten. De går vel tur der i helgene da? Det sier seg selv at dette er totalt meningsløst! Kommunestyrene gjør en god innsats, og er flinke til å ivareta f.eks. strandsonen.
Høring i ferien - da unngår vi plagsomme svar?
Når så departementet sender ut retningslinjene for en slik endring midt i ferien, med en frist som gjør at kommunene ikke får behandlet det i sin møteplan, ja da blir det åpenbart at dette vil de ikke ha noen lokal innblanding i! Eneste måten lokalpolitikerne nå kan gi tilbakemelding på, på vegne av innbyggerne i kommunene, er å kalle inn til ekstraordinære møter i ferien. Det koster mange penger.
Departementets, på vegne av regjeringen; totale forakt for lokaldemokratiet er horribelt. Noen må sette ned foten og si at dette ikke går an. Kankje den beste anledningen er valget til høsten?
Hvem vet best?
Regjeringens endringer i plan- og bygningsloven er nå blitt kritisert av den politiske ledelsen i kommunene uansett politisk ståsted. Ordførerne ser hvordan dette fratar kommunestyrene muligheten til å håndtere utviklingen av sin kommune på en god måte. Trykket på boligbygging er stort, og kommunene er aktive og dyktige i planleggingen av dette. Fortetting noen steder for å bevare andre, bygging langs kollektivakser, tilgang til infrastruktur. Nå sier altså regjeringen at det ikke finnes lokale politikere med nok innsyn og interesse av å bevare nærmiljøet til at de kan behandle dette selv. Kunnskapen om hvordan dette skal gjøres ligger i Oslo! De vet om det er riktig at fru Fredriksen får endret på huset sitt, eller om sønnen kan få bygge på eiendommen. De vet hvordan dette påvirker allemannsretten. De går vel tur der i helgene da? Det sier seg selv at dette er totalt meningsløst! Kommunestyrene gjør en god innsats, og er flinke til å ivareta f.eks. strandsonen.
Høring i ferien - da unngår vi plagsomme svar?
Når så departementet sender ut retningslinjene for en slik endring midt i ferien, med en frist som gjør at kommunene ikke får behandlet det i sin møteplan, ja da blir det åpenbart at dette vil de ikke ha noen lokal innblanding i! Eneste måten lokalpolitikerne nå kan gi tilbakemelding på, på vegne av innbyggerne i kommunene, er å kalle inn til ekstraordinære møter i ferien. Det koster mange penger.
Departementets, på vegne av regjeringen; totale forakt for lokaldemokratiet er horribelt. Noen må sette ned foten og si at dette ikke går an. Kankje den beste anledningen er valget til høsten?
torsdag 2. juli 2009
Uten busstilbud
Bussruter legges ned i skoleferien. Arbeidsfolk tar da ikke ferie i skoleferien? Folk skal da på handel og besøk i skoleferien. De må altså legge opp til å bruke bil. Vi vil sikre klima, planlegge boligbygging og lage kollektivakser, men vi går ikke i takt!
Bussen borte uten info?
Igjen ringer telefonen, sms kommer og e-poster tar opp saken. Nettbuss har lagt ned ruter i sommer. Argumentet er skoleferie. Ja, rene skoleruter stoppes selvsagt i ferien, men man kan ikke bare ta tilbudet fra de andre reisende. Dette engasjerer folk, og jeg får mange henvendelser. Det er ikke rart. I dag er det vanlig å sjekke ut kollektivmulighetene når en bosetter seg, og når en søker arbeid. Da er det brutalt at busstilbudet flere steder nå reduseres eller forsvinner helt. I tillegg virker det som at det heller ikke denne gangen har lykkes Nettbuss å kommunisere dette godt nok. Linken mellom brukerne og ruteplanleggerne er åpenbart ikke god nok.
Beboere lurt
I kommunene her langs kysten har det vært en gjennomgående tanke å planlegge boligfortetting langs kollektivaksene. Dette har også vært i fokus når kommuneplaner har vært på høring hos fylkesmann og fylkeskommunen. Det er derfor lagt opp til boligarealer inntil eller med tilknytning til kollektivaksen. Innbyggerne har bygget og kjøpt i god tro. I forbindelse med at nye E18 åpnes, blir rutetilbudet mellom Eydehavn og Kristiansand endret. Det er jo naturlig at det må endres, men det som nå skjer er at store deler av Grimstad og Lillesand får et langt dårligere tilbud. Mange av dem som har satset på de nye boligområdene nær kollektivaksen. Så ble de altså lurt. For å komme seg på arbeid må de plutselig ha bil, eller bil nr. 2. Det var jo ikke dette vi ville!
Gi tilbakemelding
Direktøren i Nettbuss Sør har lovet meg at det skulle opprettes en nettløsning for å gi tilbakemelding på hvordan det nye rutetilbudet fra høsten virker – eller ikke virker. Nå håper jeg ”klagestedet” blir etablert, og at alle kommer med konstruktive meldinger. I fylkesutvalget var det stor enighet om at det nye tilbudet som nå settes i gang ikke er tilfredsstillende. Mitt forslag om å be samferdselskomiteen i fylket få en grundig gjennomgang av tilbudet, samt se spesielt på hvordan tilbudet vest for Grimstad kan tilrettelegges for innbyggerne på en bedre måte fikk full oppslutning. Fevik med over 6.000 innbyggere får også et redusert tilbud.
Dersom vi vil tenke klima, og vi vil at folk skal reise kollektivt, så må vi legge bussen dit folk er og slutte å holde folk for narr!
Bussen borte uten info?
Igjen ringer telefonen, sms kommer og e-poster tar opp saken. Nettbuss har lagt ned ruter i sommer. Argumentet er skoleferie. Ja, rene skoleruter stoppes selvsagt i ferien, men man kan ikke bare ta tilbudet fra de andre reisende. Dette engasjerer folk, og jeg får mange henvendelser. Det er ikke rart. I dag er det vanlig å sjekke ut kollektivmulighetene når en bosetter seg, og når en søker arbeid. Da er det brutalt at busstilbudet flere steder nå reduseres eller forsvinner helt. I tillegg virker det som at det heller ikke denne gangen har lykkes Nettbuss å kommunisere dette godt nok. Linken mellom brukerne og ruteplanleggerne er åpenbart ikke god nok.
Beboere lurt
I kommunene her langs kysten har det vært en gjennomgående tanke å planlegge boligfortetting langs kollektivaksene. Dette har også vært i fokus når kommuneplaner har vært på høring hos fylkesmann og fylkeskommunen. Det er derfor lagt opp til boligarealer inntil eller med tilknytning til kollektivaksen. Innbyggerne har bygget og kjøpt i god tro. I forbindelse med at nye E18 åpnes, blir rutetilbudet mellom Eydehavn og Kristiansand endret. Det er jo naturlig at det må endres, men det som nå skjer er at store deler av Grimstad og Lillesand får et langt dårligere tilbud. Mange av dem som har satset på de nye boligområdene nær kollektivaksen. Så ble de altså lurt. For å komme seg på arbeid må de plutselig ha bil, eller bil nr. 2. Det var jo ikke dette vi ville!
Gi tilbakemelding
Direktøren i Nettbuss Sør har lovet meg at det skulle opprettes en nettløsning for å gi tilbakemelding på hvordan det nye rutetilbudet fra høsten virker – eller ikke virker. Nå håper jeg ”klagestedet” blir etablert, og at alle kommer med konstruktive meldinger. I fylkesutvalget var det stor enighet om at det nye tilbudet som nå settes i gang ikke er tilfredsstillende. Mitt forslag om å be samferdselskomiteen i fylket få en grundig gjennomgang av tilbudet, samt se spesielt på hvordan tilbudet vest for Grimstad kan tilrettelegges for innbyggerne på en bedre måte fikk full oppslutning. Fevik med over 6.000 innbyggere får også et redusert tilbud.
Dersom vi vil tenke klima, og vi vil at folk skal reise kollektivt, så må vi legge bussen dit folk er og slutte å holde folk for narr!
tirsdag 30. juni 2009
Ny vei gir "ny" landsdel
26. august åpner den nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Offentlig privat samarbeid har gitt en langt raskere utbygging. Ulykker og menneskeliv blir spart! Landsdelens arbeidmarked blir tilgjengelig på en annen måte, og handel og tjenester vil bli levert i et større marked. Nye muligheter åpner seg.
Ideologi eller menneskeliv?
Erfaringen fra de såkalte OPS-prosjektene (offentlig privat samarbeid) er entydige: Ny vei dobbelt så fort for samme pris. Tenk på alle de ulykker en da unngår. Tenk på de liv som spares! Det er derfor umulig for meg å forstå at regjeringspartiene sier nei til OPS av ideoligiske grunner. Da sette man ideologi fremfor menneskeliv!
Nå må de gode erfaringene benyttes videre. Nå må staten også ta ansvar for finansieringen av den nye E18 fra Arendal og østover. Strekningen er nå nevnt i nasjonal transportplan, men det er ikke lagt inn penger. Etter at flere og flere har godtatt presset fra regjeringen om å godta lokal finansiering - altså bompenger - har andelen lokal betaling økt betydelig, og vi skal nå betale minimum 50%. Den nye mulighetsstudien for inntekter på veistrekningen viser at dette ikke er realistisk. Fra 1. januar 2010 har staten kun ansvar for stamvegene. Da må de sørge for penger til det - vi har betalt inn nok gjennom kjøp og bruk av bil!
Ideologi eller menneskeliv?
Erfaringen fra de såkalte OPS-prosjektene (offentlig privat samarbeid) er entydige: Ny vei dobbelt så fort for samme pris. Tenk på alle de ulykker en da unngår. Tenk på de liv som spares! Det er derfor umulig for meg å forstå at regjeringspartiene sier nei til OPS av ideoligiske grunner. Da sette man ideologi fremfor menneskeliv!
Nå må de gode erfaringene benyttes videre. Nå må staten også ta ansvar for finansieringen av den nye E18 fra Arendal og østover. Strekningen er nå nevnt i nasjonal transportplan, men det er ikke lagt inn penger. Etter at flere og flere har godtatt presset fra regjeringen om å godta lokal finansiering - altså bompenger - har andelen lokal betaling økt betydelig, og vi skal nå betale minimum 50%. Den nye mulighetsstudien for inntekter på veistrekningen viser at dette ikke er realistisk. Fra 1. januar 2010 har staten kun ansvar for stamvegene. Da må de sørge for penger til det - vi har betalt inn nok gjennom kjøp og bruk av bil!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
